Forfatter
Tittel Herr Knapps uforrettede saker: roman
Språk
Hylleplassering
Eier
Emne
Serie
Serienummer
År
Noter Herr Knapp hadde nettopp innsett at fasttelefonen hans var død. Han hadde ikke engang vært til stede da det skjedde. Det var et talende eksempel. Når hadde han egentlig vært til stede? Hadde ikke det meste gått ham hus forbi, som det heter? En epoke i livet var uansett over. Han følte seg deprimert og betydningsfull. Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.
ISBN
Tilgjengelige
Lånere på venteliste
*00001808nam 22002771 4500
*001152251
*008231130s2024 no ar 10nob 9
*015 $a150475022
*019 $bl$dR
*020 $a978-82-8288-557-7$binnbundet
*025 $a9788282885577
*0410 $anob
*096 $aChr
*10010$aChristensen, Lars Saabye$d1953-$jNO
*24510$aHerr Knapps uforrettede saker$broman$cLars Saabye Christensen
*260 $aOslo$bFlamme$c2024
*300 $a143 sider$c22 cm
*440 0$aF°$v522
*520 $aHerr Knapp hadde nettopp innsett at fasttelefonen hans var død. Han hadde ikke engang vært til stede da det skjedde. Det var et talende eksempel. Når hadde han egentlig vært til stede? Hadde ikke det meste gått ham hus forbi, som det heter? En epoke i livet var uansett over. Han følte seg deprimert og betydningsfull. Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.
*532 $aKulturfond
*650 0$aEldreomsorg
*655 0$aRomaner
*850 $aHeggen VGS
*90010$aSaabye Christensen, Lars$zChristensen, Lars Saabye$jNO
^
Det finnes ingen anmeldelser for denne boken.
Klikk her
for bli den første til å gi din mening